Chelmsford High School

Ciao bella & bello!

Da var mine 2 første skoledager over. Kan fortelle dere at det amerikanske skolesystemet er helt totalt annerledes enn det norske. Vi har ikke friminutt i det hele tatt, men lunsjen varer i 35 min. Eller det vil si at friminuttene våre varer i maks 4 minutter. På den tiden skal vi klare å gå på skapet vårt, hente bøkene til neste time og være i klasse rommet i tide.. Hehe, ganske stressende, særlig når jeg ikke husker hvor klasserommet mitt ligger... Det er så mange ganger og trapper å velge mellom.

Min første skoledag var ganske normal. Jeg tok den gule amerikanske skolebussen til skolen. Fant klasserommet mitt, og dermed var biologi timen begynt. I alle timene vi hadde i dag gikk ut på å fylle ut papirer slik at skolen ikke kan bli saksøkt. Jeg ble ikke kjent med noen. Snakket med noen få mennesker, men kan ikke akkurat si at vi er venner. I dag konsentrerte jeg meg, først og fremst, om å bli kjent med skolen og finne ut hvor klasserommene mine lå. I lunsjen satt jeg alene, men det gjorde ingenting. Jeg hadde så mange forskjellige inntrykk, så jeg hadde nok å tenke på:) For å si det sånn, med nesten 3000 elever på en skole er det umulig å føle seg ensom...

Det er utrolig spennende å se hvordan skoler i andre land fungerer. Alle og en hver får "sy sammen" sin egen timeplan. Det er 3 forskjellige lunsj perioder, slik at det passer inn med de forskjellige timeplanene. Man bytter klasserom etter hver time, og man har ingen basis klasse.

Min andre skoledag var litt bedre. Klarte å komme tidsnok til nesten alle time bortsett fra mattetimen.. Det viste seg at jeg var på andre siden av skolen, i forhold til klasserommet mitt.. Nei, det skal ikke være lett. Mattelæreren min er utrolig flink og for en gangs skyld skjønner jeg matte! I markedsføringe klassen min er vi bare 7 stykker, skal si det er deilig. Etter kor klassen, mens jeg var på vei til skapet mitt, ble jeg kjent med en ny jente. Hun var utrolig snill og ville vise meg rundt på skolen, men ingen av oss hadde egentlig tid. På veien viste hun meg noen av vennene hennes, og i morgen skal jeg være både med hun og hennes venner. Vi skal nemlig gå å se på vårt amerikanske skole-fotball lag spille sin åpnings kamp. Gleder meg til det!!! Er det ikke utrolig hvor mye vi fikk snakket sammen på de 4 minuttene? På 4 minutter ble jeg altså kjent med en ny person. Om jeg så skal innrømme det selv, var det ganske imponerende.

Jaja, skjer det noe spennende eller nytt hjemme da? Hadde vært gøy å få en liten oppdatering;)

Men nå må jeg komme meg tilbake til leksene!

See you guys!